Tag: livsstil

Smerte i hofte er et vanlig helseproblem. Mange mennesker opplever smerter på siden av hofta, enten de er aktive eller ikke. En smerte som kan føre til redusert aktivitet, endret bevegelsesmønster og frykt for å bevege seg for mye.

Smerte på utsiden av hoften blir ofte forklart ved at det er oppstått en slimposebetennelse (bursitt).

Hva er bursitt ?

Slimposen (bursa) har som oppgave å forhindre friksjon der hvor knokler og muskler glir over hverandre. Ved unormal friksjon eller økt trykk over lengre tid vil den produsere mer væske og øke i størrelse. Da kan det gjøre vondt både når du hviler og når du er i aktivitet.

Men, er det egentlig slimposebetennelse som er den vanligste grunnen til slike smerter ?

I lys av en studie som gjorde ultralydvurdering av 877 (!) pasienter med smerte på utsiden av hofta viste det seg at bare 1 av 5 hadde bursitt (slimposebetennelse)! Man kom frem at så mange som 50% av deltagerne hadde funn som heller tydet på seneskader/tendinopatier til muskulaturen i hofteområdet.

Jaha.. hva er tendinopati da ?

Tenk på en tendinopati som et skrubbsår du har fått på muskelsenen. Fortsetter du å pille på det vil det ikke gro.

«Overbelastning» er ofte årsaken til at tendinopati oppstår. Bit deg merke i at overbelastning ikke er forbeholdt idrettsutøvere. Hvis man er fysisk inaktiv (som mange er), vil vevet venne seg til en lav belastning og av den grunn kan en seneskade oppstå mye lettere.

Dette betyr at behandling av slike plager kan bli noe helt annet enn det man ville tenkt i utgangspunktet. Vi snakker om et skifte i behandlingen, vekk fra ofte unødvendige injeksjoner og betennelsesdempende medisiner, til fokus på riktig belastning av vevet som er skadet.

Vi i Eureka ønsker å gi deg informasjon om hvordan du kan oppnå bedre helse. Med fokus på årsaken til ditt problem er vi alltid på søken etter den beste veien til en smertefri hverdag. En konsultasjon hos våre terapeuter kan være nyttig for å få gode råd og effektiv behandling for dine plager.

 

Finn din nærmeste Eurekaklinikk HER

Den aktuelle studien det er tatt utgangspunkt i finner du her:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24147479

Den beste sittestilling er den neste sittestilling!

Har du lurt på hva som egentlig er den beste sittestilling for ryggen din? Som kiropraktor får jeg ofte dette spørsmålet, og det beste svaret er uten tvil; en variert sittestilling! Kan man unngå langvarig sitting og variere stilling ofte, er mye av jobben gjort. Men hvordan skal man få dette til når sitting inngår i en stor del av jobbhverdagen?

Flere studier har vist at langtidssitting kan ha negative helseeffekter både fysisk og psykisk. Anatomien i kroppen vår er bygget slik at vi kan ha en rett rygg, holde hodet høyt og speide utover. Dette kalles «anatomisk stilling» og er definert som; plasseringen av menneskekroppen, stående oppreist, med ansiktet rettet fremover, armene langs sidene, håndflatene vendt fremover og føttene pekende frem. Denne stillingen gir oss en god holdning og aktiverer de rette musklene.

Mange av oss har en jobb hvor vi blir nødt til å sitte store deler av dagen. Dette fører ofte til at vi blir lute i ryggen og får stramme muskler på fremsiden av kroppen som i brystet, eller bak i nakken fordi hodet ofte blir hvilende fremover. Dette kan igjen føre til muskel og skjelettsmerter, hodepine og dermed dårlig konsentrasjon- og yteevne.

Selv om det er vanskelig for mange å gjøre endringer så finnes det små triks som kan være til hjelp. Du kan begynne med å skyve stolen helt opp mot arbeidsbenken, rette opp ryggen, rulle skuldrene tilbake, se rett frem og ta et dypt åndedrag. Gjør du dette en gang i timen, så vil vanen komme mer på plass og kroppen vil etter hvert huske hvordan holdningen din skal være.

Mange har investert i hev-senk pult, det er flott ! Men husker du å bruke den? Varier da gjerne mellom å sitte og stå flere ganger i løpet av dagen. Et annet alternativ til aktiv sitting er å sitte på ball. Dette kan du se mer om i denne videoen.

Det er også anbefalt å få litt bevegelse før man setter i gang arbeidsdagen. Det å gå rett fra sengen, til frokostbordet, til bilen og så i kontorstolen er ikke bra. Parker bilen litt lenger vekk fra jobb, gå eller ta sykkelen til toget som en vane om morgenen. Du vil oppleve en energiboost og en lettere dag på stolen.

Vi i Eureka har utviklet en sittepute som man kan legge på kontorstolen, ha med i møter, i bilen eller bruke hjemme på stolene man sitter oftes i. Den  «lurer» støttemuskulaturen til å bli brukt da vi hele tiden balanserer på et ujevnt underlag.

Dette kan være en billig løsning istedenfor ny kontorstol, nettop fordi den beste sittestilling altså er den neste. Disse putene er å få kjøpt på din nærmeste Eureka klinikk, så ta kontakt for å prøve! Ønsker du råd om mer avanserte stoler har vi både kompetanse og tilgang på de beste stolene du kan få på markedet, så bare spør oss !

Kanskje kan din neste sittestilling være det første steget mot en bedre helse i 2016?

 

Skrevet av kiropraktor Marita Jacobsen, Eureka Ski Kiropraktorklinikk

 

Når følte du sist at du var helt tilstede i øyeblikket, at du levde i pakt med alt rundt deg, at du var uthvilt og at kroppen din var knirkefri, lett og glad ? Når tok du deg sist tid til å lytte til sansene dine ?  Når var du sist med på leken ?

Å OMFAVNE DET LILLE…

Et gjennomsnittsmenneske tenker omkring 60 000 tanker i døgnet. Fra klokka ringer om morgenen, og til lenge etter alarmen er satt igjen. Hos mange av oss er det full aktivitet i topplokket. Etter at hodet er lagt ned på puta, og kroppen er pakket inn i dyna tenker vi kanskje på alt vi skulle gjort, alt vi skal gjøre, at vi burde klart mer enn vi allerede gjør, økonomi, familie, kropp, kosthold, ferie, frihet eller fangenskap. Til tross for at flere både får 7, 8 og 9 timers søvn, våkner man likevel opp og føler at man kunne sovet til neste morgen.

Hvorfor?

Jo, fordi vi tenker, stresser og bekymrer oss. 85 % av tankene våre er bekymringer. Hva bekymrer vi oss over, og hvorfor gjør vi det? Majoriteten av oss her i landet har allerede vunnet i lotto. Ikke med økonomisk avkastning, men med noe som er mye mer verdt enn som så. Vi er mennesker, jeg er meg, og du er deg. Vi har tak over hodet, vi er omringet av medmennesker, fuglesang og verdens varkeste natur. Vi er født i en kropp med et nervesystem, og et sammensurium av mirakler vi er i besittelse til å endre og forme ved hjelp av fysiske, psykiske og kjemiske verktøy.

Se for deg å løpe barbeint gjennom vannsprederen en varm sommerdag. Latter og glede, rulle i gresset og være barnslig. Sammen med noen du er glad i. Husker du den euforiske følelsen? Lukt, lyd, farger og følelser.

Det handler om å omfavne det lille.

Stopp opp, våkne opp, løft hodet og blikk opp. Se deg rundt, trekk pusten inn og slipp den ut igjen. Det er ikke så verst. Det lille ubetydelige vi ofte tar for gitt. Tak over hodet, lys og varme, blå himmel og sol. Grønt gress, fuglesang, fjell og fjord. Smil, latter, kjærlighet og glede.

Jeg utfordrer deg til å bekymre deg litt mindre, og heller verdsette det lille vi tar for gitt. Jeg kan garantere deg at du både sover bedre om natten og smiler mer om dagen om du verdsetter det vi alle tar for gitt.

Før det er for sent.

Fortell de rundt deg at du setter pris på de, at du er taknemlig for alt de gjør, alt de er, og alt de gjør med deg. Kom deg ut i naturen, ta deg tid til å føle, smake, høre, se og lytte til det du er en del av. Det som er ditt. Gi kroppen din det den vil ha, og kroppen din vil gi deg det du vil ha. Gi den mat, drikke, bevegelse, og mindre stress. Den kommer til å betale deg med opplevelser, minner, gode følelser, glede, lyst, lykke og evnen til å omfavne det lille.

Det er som de sier under hver sikkerhetsdemonstrasjon på flyet. Ta på din egen maske først, før du hjelper andre. Og hvor enn klisjé det høres ute som, så gjelder det alltid og uten unntak. I alle tilfeller.

Først når du har det bra, har de og det rundt deg det bra.

keep calm - statement

Prolaps er nærmest blitt et fy-ord blant befolkningen. Historier om livslange ryggsmerter, uførhet og sykemelding pryder bildet av denne skrekkelige skiveutglidningen. Det mange ikke vet så mye om er hvorfor man får prolaps.
Så, helt kort, hva er prolaps og hvorfor rammer det meg?

Ryggsøylen består av ryggvirvler som er skilt fra hverandre av mellomryggskiver. Disse skivene fungerer nærmest som en støtdemper i ryggen. Den samlede bevegelsen av ryggvirvler og mellomskiver gjør at vi kan bøye oss frem, tilbake, til siden eller vri overkroppen.

For de fleste pasientene som opplever en prolaps har smertene kommet uventet. Disse smertene kan oppleves som akutte, men prolapsen er et resultat av en langvarig prosess.

Prolapsen oppstår som regel i en skive som er blitt utsatt for repetitiv belastning, som for eksempel feil arbeidsstilling, for lite trening eller gjentatte tunge løft. Faktorer som ernæring og genetikk synes også å påvirke risikoen for prolaps.

Blir mellomskiven for slitt tåler den ikke mer belastning og da kan en enkel bevegelse eller så lite som et nys være den utløsende faktoren.

Bukninger av denne mellomvirvelskiven skjer alltid baktil. Den kan enten ligge konsekvent på hørye eller venstre side eller bredbaset baktil. Dersom prolapsen presser på nervene som passerer fra ryggmarg og ned i ben oppstår det en skiveirritasjon og du vil plages med bensmerter, også kalt isjiassmerter.

Hvilket nivå prolapsen ligger på i ryggsøylen er avgjørende for hvilke muskelgrupper som påvirkes eller i hvilke områder på huden som føles mindre.

Forekomst

Prolapsen rammer oftest mennesker mellom 30-50 år, men kan forekomme i alle aldre.

Alle vil ha en aldersnormal slitasjeforandring i mellomvirvelskivene fra vi er ca 30 år så det er sjeldent at et MR bilde viser seg uten funn enten man har vondt i ryggen eller ikke. Flere av oss går også rundt med prolapser uten å vite om det.

Back-pain-korsryggssmerte-lidelse-side1
Diagnostisering

Diagnosen bekreftes ved en MR-undersøkelse, men ortopediske tester som utføres på klinikk kan gi en god pekepinn på om diagnosen mistenkes eller ikke.

Prognose

Graden av smerte og hvor stor begrensning prolapsen medfører for den enkelte pasient varierer mye. Faktorer som fysisk/psykisk helse, sosial status, arbeidsstilling/daglig fysisk påkjenning er med på å lage store individuelle forskjeller på opplevelsen av selve prolapsforløpet.

Prognosen er god, og det er slettes ikke ensbetydene med hverken å bli livsvarig ryggpasient eller ufør.

MEN, det stilles noen krav til pasienten for å kunne forvente rask tilhelning.

Kom tidlig til utredning hos fagpersonell som kjenner til problemet. Her kan frykten for smerte avdramatiseres samtidig som du tidlig i foløpet kan veiledes i riktig trening.

Bevegelsesangst er vanlig hos prolapspasienter da smertene kan oppleves intense. Frykten for å gjøre for mye eller bevege seg galt er naturlig i den akutte fase. Det er vår oppgave som terapeuter å trygge pasienten.

Mange pasienter har god hjelp av behandlig av ledd og muskler rundt prolapsen, men viktigst er det å komme i gang med styrketrening, og den bør vare livet ut.

Som du kanskje forstår er ikke prolapsen like skummel for oss fagpersonell. Vi vet mye om både hva som kan forebygge prolaps og hva som må til når prolapsen er et faktum.

Ønsker du å finne ut mer om din rygghelse, møter du høyt kvalifisert fagpersonell i alle Eurekas klinikker. Vi er her for deg, for vi vet at KROPPEN DIN KAN !

KONTAKT OSS IDAG