Tag: fysioterapi

Ultralyd som diagnostisk verktøy

Ultralyd – rett diagnose – raskere frisk!

Ved å bruke ultralydapparat som et diagnostisk verktøy sammen med den kliniske undersøkelsen, kan terapeuten få et mer nøyaktig bilde på skader i muskel og skjellettapparatet. Ved å sette rett diagnose kan man komme raskere i gang med rett behandling og undersøkelsen kan brukes til å bekrefte eller avkrefte skader, på kort tid.

Flere muligheter enn med MR og Røntgen.

Med ultralydapparatet har man mulighet for å undersøke mens man beveger på kroppsdelen (dynamisk undersøkelse), noe man ikke har mulighet til ved f.eks MR eller Røntgen. Det er også en fordel i behandlingsforløpet å kunne følge med på utviklingen og se resultatene av behandlingen. Å bruke ultralydapparatet i behandlingen for å sikre at man behandler rett struktur er også blitt mer vanlig. F.eks ultralydveiledet trykkbølgebehandling.

Med ultralyd kan man undersøke muskler, leddbånd, sener, bindevev og slimposer. Man kan også få et inntrykk av selve leddet.

For at ultralyddiagnostikk skal være nyttig er det helt essensielt at det er foretatt en grundig klinisk undersøkelse og en nøyaktig sykehistorie i forkant.

I Eureka Kiropraktikk er det nå flere og flere terapeuter, både kiropraktorer og fysioterapeuter, som spesialiserer seg innen ultralyddiagnostikk. Du finner disse i følgende klinikker:

Asker

Sandvika

Ørsta

Trondheim

Ski

Hos oss møter du faglig dyktige mennekser med omtanke og respekt for deg. Vi gir råd og behandling som hjelper deg å ta de riktige grepene for en friskere kropp.

KROPPEN DIN KAN!

Hilsen Fysioterapeut Siri Simonsen, Asker.

Funksjonell bevegelighetsanalyse og idrettsskader (Functional Movement Screen (FMS)) Forebygg skader i idrett med enkel test. 

Flere idrettsutøvere opplever en eller flere skader i løpet av karrieren. Noen rammes av akutte skader som for eksempel overtråkk, støt og slag, mens andre får overbelastningsskader som utvikler seg over tid. Noen utøvere er mer utsatt enn andre. Det kan være på grunn av arv, fysisk form, tidligere skader eller spillerens eget bevegelsesmønster. Den største risikofaktoren er tidligere skader, og da spesielt de som ikke er tilstrekkelig rehabilitert.

Funksjonell bevegelighetsanalyse (FMS) er en test for å kartlegge uønskede bevegelsesmønster hos utøveren. Har utøveren ubalansert muskelfunksjon kan det føre til uønskede bevegelsesmønster, som videre vil påvirke bevegelsesapparatet negativt. Det kan være en indikasjon på økt risiko for å få skade.

FMS utfordrer stabilitet og bevegelighet, og stiller krav til kontrollert utførelse av bevegelser. Testen kan brukes som et verktøy før sesongstart, for å kartlegge hvem av spillerne som er i risikosonen for skader i løpet av sesongen.

FMS består av syv ulike tester:

1) Dyp knebøy som viser mobilitet i hofte, kne og ankel.

knebøy i FMS testing

2) Hurdle step som ser på stegmekanikk.

3) Utfall på rett linje som viser mobilitet og stabilitet av hofte og overkropp, samt stabilitet i ankel og kne.

Hudle step FMS

4) Skuldermobilitet.

FMS testing av skuldermobilitet

5) Aktiv beinhev som ser på bevegelighet på bakside lår og rygg,

FMS hamstrings, hoftemobilitet

6) Armheving for kjernestabilitet.

7) Rotasjonsstabilitets test som viser kjernestabilitet.

Poengfordeling ved FMS:
0: smerte under utførelse

1: klarer ikke å gjennomføre øvelsen

2: klarer å gjennomføre øvelsen, men med kompenserende bevegelser

3: korrekt utførelse av øvelsen

Utøveren får en sammenlagt score mellom 0 og 21 poeng.

Nyere studier viser at risikoen for å få en skade er høyere hos personer som får 14 poeng eller mindre på FMS. Er man i denne gruppen kan man ha opptil fire ganger så stor sjanse for å få skade i underkroppen. I en studie opplevde 69 prosent av utøverne som fikk 14 poeng eller mindre i FMS, skade i forbindelse med sin idrett. Testen sier ikke at utøveren kommer til å få en skade, men om man er i risikogruppen. FMS er derfor et godt verktøy som kan brukes før sesongstart til å kartlegge om utøvere har økt risiko for å få skader i løpet av sesongen. Man kan da komme tidlig i gang med tiltak som skadeforebyggende trening. Dette inkluderer riktig mengde og intensitet på treningen, riktige treningsøvelser, samt nok hvile og god ernæring.

FMS testing gjøres i alle Eurekaklinikker og passer også for folk som ikke driver med idrett. Da man har et stort spekter av tester er FMS testing et godt utgangspunkt for behandling og forebygging av diverse plager i bevegelesapparatet.

Finn din klinikk HER og bestill FMS testing idag !

 

Av: Kiropraktor Lina Beate Varhaug og fysioterapeut Linn Lote Larssen.

LINK TIL FORSKNING:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2953387/

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2953296/

 

Smerte i hofte er et vanlig helseproblem. Mange mennesker opplever smerter på siden av hofta, enten de er aktive eller ikke. En smerte som kan føre til redusert aktivitet, endret bevegelsesmønster og frykt for å bevege seg for mye.

Smerte på utsiden av hoften blir ofte forklart ved at det er oppstått en slimposebetennelse (bursitt).

Hva er bursitt ?

Slimposen (bursa) har som oppgave å forhindre friksjon der hvor knokler og muskler glir over hverandre. Ved unormal friksjon eller økt trykk over lengre tid vil den produsere mer væske og øke i størrelse. Da kan det gjøre vondt både når du hviler og når du er i aktivitet.

Men, er det egentlig slimposebetennelse som er den vanligste grunnen til slike smerter ?

I lys av en studie som gjorde ultralydvurdering av 877 (!) pasienter med smerte på utsiden av hofta viste det seg at bare 1 av 5 hadde bursitt (slimposebetennelse)! Man kom frem at så mange som 50% av deltagerne hadde funn som heller tydet på seneskader/tendinopatier til muskulaturen i hofteområdet.

Jaha.. hva er tendinopati da ?

Tenk på en tendinopati som et skrubbsår du har fått på muskelsenen. Fortsetter du å pille på det vil det ikke gro.

«Overbelastning» er ofte årsaken til at tendinopati oppstår. Bit deg merke i at overbelastning ikke er forbeholdt idrettsutøvere. Hvis man er fysisk inaktiv (som mange er), vil vevet venne seg til en lav belastning og av den grunn kan en seneskade oppstå mye lettere.

Dette betyr at behandling av slike plager kan bli noe helt annet enn det man ville tenkt i utgangspunktet. Vi snakker om et skifte i behandlingen, vekk fra ofte unødvendige injeksjoner og betennelsesdempende medisiner, til fokus på riktig belastning av vevet som er skadet.

Vi i Eureka ønsker å gi deg informasjon om hvordan du kan oppnå bedre helse. Med fokus på årsaken til ditt problem er vi alltid på søken etter den beste veien til en smertefri hverdag. En konsultasjon hos våre terapeuter kan være nyttig for å få gode råd og effektiv behandling for dine plager.

 

Finn din nærmeste Eurekaklinikk HER

Den aktuelle studien det er tatt utgangspunkt i finner du her:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24147479

Den beste sittestilling er den neste sittestilling!

Har du lurt på hva som egentlig er den beste sittestilling for ryggen din? Som kiropraktor får jeg ofte dette spørsmålet, og det beste svaret er uten tvil; en variert sittestilling! Kan man unngå langvarig sitting og variere stilling ofte, er mye av jobben gjort. Men hvordan skal man få dette til når sitting inngår i en stor del av jobbhverdagen?

Flere studier har vist at langtidssitting kan ha negative helseeffekter både fysisk og psykisk. Anatomien i kroppen vår er bygget slik at vi kan ha en rett rygg, holde hodet høyt og speide utover. Dette kalles «anatomisk stilling» og er definert som; plasseringen av menneskekroppen, stående oppreist, med ansiktet rettet fremover, armene langs sidene, håndflatene vendt fremover og føttene pekende frem. Denne stillingen gir oss en god holdning og aktiverer de rette musklene.

Mange av oss har en jobb hvor vi blir nødt til å sitte store deler av dagen. Dette fører ofte til at vi blir lute i ryggen og får stramme muskler på fremsiden av kroppen som i brystet, eller bak i nakken fordi hodet ofte blir hvilende fremover. Dette kan igjen føre til muskel og skjelettsmerter, hodepine og dermed dårlig konsentrasjon- og yteevne.

Selv om det er vanskelig for mange å gjøre endringer så finnes det små triks som kan være til hjelp. Du kan begynne med å skyve stolen helt opp mot arbeidsbenken, rette opp ryggen, rulle skuldrene tilbake, se rett frem og ta et dypt åndedrag. Gjør du dette en gang i timen, så vil vanen komme mer på plass og kroppen vil etter hvert huske hvordan holdningen din skal være.

Mange har investert i hev-senk pult, det er flott ! Men husker du å bruke den? Varier da gjerne mellom å sitte og stå flere ganger i løpet av dagen. Et annet alternativ til aktiv sitting er å sitte på ball. Dette kan du se mer om i denne videoen.

Det er også anbefalt å få litt bevegelse før man setter i gang arbeidsdagen. Det å gå rett fra sengen, til frokostbordet, til bilen og så i kontorstolen er ikke bra. Parker bilen litt lenger vekk fra jobb, gå eller ta sykkelen til toget som en vane om morgenen. Du vil oppleve en energiboost og en lettere dag på stolen.

Vi i Eureka har utviklet en sittepute som man kan legge på kontorstolen, ha med i møter, i bilen eller bruke hjemme på stolene man sitter oftes i. Den  «lurer» støttemuskulaturen til å bli brukt da vi hele tiden balanserer på et ujevnt underlag.

Dette kan være en billig løsning istedenfor ny kontorstol, nettop fordi den beste sittestilling altså er den neste. Disse putene er å få kjøpt på din nærmeste Eureka klinikk, så ta kontakt for å prøve! Ønsker du råd om mer avanserte stoler har vi både kompetanse og tilgang på de beste stolene du kan få på markedet, så bare spør oss !

Kanskje kan din neste sittestilling være det første steget mot en bedre helse i 2016?

 

Skrevet av kiropraktor Marita Jacobsen, Eureka Ski Kiropraktorklinikk

 

Hodepinen er en av de vanligste plagene vi har og noe vi i Eurekas klinikker ser svært mye av. Omlag 3% av befolkningen opplever daglig hodepine og rundt 10% en gang i uken.

Hodepine én gang i uken betyr over 50 dager med vondt i hodet iløpet av året. Dette påvirker åpenbart en persons livskvalitet. Over 1% av befolkningen har hodepine som skyldes langvarig overforbruk av medikamenter. Det er derfor viktig å finne årsak til symptomene på hodepinen, og når mulig, en ikke-medikamentell behandlingsform.

Vanlige utløsende faktorer for hodepine er: stiv og vond nakke, kjeve og bittproblematikk, smerter fra bihuler, irriterte øyne, ørebetennelser, hormonelle forandringer, feil ernæring, utmattelse, fysiske skader, kjemikalier og luftforurensning. Sterkt lys, lukter og lyder samt emosjonellt stress kan også være utløsende.

Hodepine er som sagt svært vanlig og listen over differentialdiagnoser og klassifiseringer er lang. De aller fleste hodepiner er ufarlige men bør undersøkes av kvalifisert helsepersonell som kan gi en korrekt diagnose og utelukke underliggende patologier.

Hvilken diagnose du får er i stor grad basert på symptomene du opplever når du har vondt i hodet. Symptomene sier lite om mekanismene som ligger bak hodepinen. Stort sett blir hodepiner, spesielt migrener behandlet med medikamenter eller botox. Målet er å lindre eller redusere symptomer. Ved botoxbehandling injiseres botox i potensielt innvolvert nakke- eller ansiktsmusklatur. Om behandlingen hjelper, repeteres den ca. hver 3 måned.

Kiropraktikk, fysioterapi, akupunktur, massasje og treningsøvelser har alle vist seg effektive i å lindre flere typer hodepiner. Behandling bør individualiseres ut i fra pasientens plager.

I Eureka jobber vi tverrfagelig og har derfor gode muligheter til å finne ikke-medikamentelle behandlingsformer som kan lindre din hodepine. Hos oss møter du dyktige og erfarne terapeuter som jobber for og finne årsaken til smerten. Du hos oss også få mulighet til å lære mer om hva du kan gjøre for å få det bedre generelt med tanke på både fysisk aktivitet, ernæring og stressmestring.

Ved alle former for smerte og ubehag i hodet er det uansett viktig og bli undersøkt av kvalifisert helsepersonell.

KONTAKT OSS

NYTTIGE ØVELSER MOT HODEPINE

 

Prolaps er nærmest blitt et fy-ord blant befolkningen. Historier om livslange ryggsmerter, uførhet og sykemelding pryder bildet av denne skrekkelige skiveutglidningen. Det mange ikke vet så mye om er hvorfor man får prolaps.
Så, helt kort, hva er prolaps og hvorfor rammer det meg?

Ryggsøylen består av ryggvirvler som er skilt fra hverandre av mellomryggskiver. Disse skivene fungerer nærmest som en støtdemper i ryggen. Den samlede bevegelsen av ryggvirvler og mellomskiver gjør at vi kan bøye oss frem, tilbake, til siden eller vri overkroppen.

For de fleste pasientene som opplever en prolaps har smertene kommet uventet. Disse smertene kan oppleves som akutte, men prolapsen er et resultat av en langvarig prosess.

Prolapsen oppstår som regel i en skive som er blitt utsatt for repetitiv belastning, som for eksempel feil arbeidsstilling, for lite trening eller gjentatte tunge løft. Faktorer som ernæring og genetikk synes også å påvirke risikoen for prolaps.

Blir mellomskiven for slitt tåler den ikke mer belastning og da kan en enkel bevegelse eller så lite som et nys være den utløsende faktoren.

Bukninger av denne mellomvirvelskiven skjer alltid baktil. Den kan enten ligge konsekvent på hørye eller venstre side eller bredbaset baktil. Dersom prolapsen presser på nervene som passerer fra ryggmarg og ned i ben oppstår det en skiveirritasjon og du vil plages med bensmerter, også kalt isjiassmerter.

Hvilket nivå prolapsen ligger på i ryggsøylen er avgjørende for hvilke muskelgrupper som påvirkes eller i hvilke områder på huden som føles mindre.

Forekomst

Prolapsen rammer oftest mennesker mellom 30-50 år, men kan forekomme i alle aldre.

Alle vil ha en aldersnormal slitasjeforandring i mellomvirvelskivene fra vi er ca 30 år så det er sjeldent at et MR bilde viser seg uten funn enten man har vondt i ryggen eller ikke. Flere av oss går også rundt med prolapser uten å vite om det.

Back-pain-korsryggssmerte-lidelse-side1
Diagnostisering

Diagnosen bekreftes ved en MR-undersøkelse, men ortopediske tester som utføres på klinikk kan gi en god pekepinn på om diagnosen mistenkes eller ikke.

Prognose

Graden av smerte og hvor stor begrensning prolapsen medfører for den enkelte pasient varierer mye. Faktorer som fysisk/psykisk helse, sosial status, arbeidsstilling/daglig fysisk påkjenning er med på å lage store individuelle forskjeller på opplevelsen av selve prolapsforløpet.

Prognosen er god, og det er slettes ikke ensbetydene med hverken å bli livsvarig ryggpasient eller ufør.

MEN, det stilles noen krav til pasienten for å kunne forvente rask tilhelning.

Kom tidlig til utredning hos fagpersonell som kjenner til problemet. Her kan frykten for smerte avdramatiseres samtidig som du tidlig i foløpet kan veiledes i riktig trening.

Bevegelsesangst er vanlig hos prolapspasienter da smertene kan oppleves intense. Frykten for å gjøre for mye eller bevege seg galt er naturlig i den akutte fase. Det er vår oppgave som terapeuter å trygge pasienten.

Mange pasienter har god hjelp av behandlig av ledd og muskler rundt prolapsen, men viktigst er det å komme i gang med styrketrening, og den bør vare livet ut.

Som du kanskje forstår er ikke prolapsen like skummel for oss fagpersonell. Vi vet mye om både hva som kan forebygge prolaps og hva som må til når prolapsen er et faktum.

Ønsker du å finne ut mer om din rygghelse, møter du høyt kvalifisert fagpersonell i alle Eurekas klinikker. Vi er her for deg, for vi vet at KROPPEN DIN KAN !

KONTAKT OSS IDAG

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå er sesongen for løping og sykling i gang, og mange stier og grusveier venter på å bli brukt. Helsegevinsten med begge disse aktivitetene er stor, men ved mye løping og annen utholdenhetsidrett må man være forberedt på belastningsskader. Det er mange behandlere og løpere som gir råd om skadeforebyggende øvelser. Ikke alt er like godt dokumentert, og det finnes dessverre ikke én enestående «quick fix»-metode for å unngå skader.

Det er lurt å tenke skadeforebygging, og det kan være bra å legge bevegelighets- og styrkeøvelser til grunn når man lager et treningsprogram. Her et lite utvalg av gode kjernestabiliserende øvelser for både løping og sykling som vi liker:

Supinert hoftestrekk med kneløft:

Ligg på rygg, og press hofta opp slik at det bare er øvre del av ryggen, armene og hælene som er i bakken. Løft opp det ene benet rolig til 90 grader i kneet. Husk å holde bekkenet stabilt gjennom hele øvelsen.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 5-8 per ben

Kålormen:

Begynn i stående posisjon. Bøy deg ned slik at hendene er i bakken og gå framover så langt du kan uten å miste stabiliteten i hofte og ryggen. Dersom du får smerter så har du nok gått for langt. Gå deretter tilbake til utgangsposisjon.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 3-5

Kombinert planke og sideplanke:

Ligg på gulvet på tær og albuer. Aktiver magemuskulaturen og fokuser gjennom hele øvelsen på å holde en linje gjennom hele kroppen. Deretter roterer du hele kroppen rundt til du blir liggende på siden albue og tær i gulvet. Strekk den andre armen opp mot taket. Hold stillingen. Kom deretter ned i vanlig planke igjen, og gå over til sideplanke på andre siden.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 5-6 på hver side

Hoftedropp

Stå med en fot på en boks eller et trappetrinn, med det andre hengende løst. Hold hendene på hoftekammen og stram magen idet du løfter den ene hoften opp. Du kan gjerne bruke et speil for å påse at du holder bekkenet stabilt og ikke roterer.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 10-12 per ben

Tåhev

Stå på en boks eller i et trappetrinn. Begynn på tærne, og senk deg rolig ned til hælen er lavere enn boksen. Press deg opp igjen for så å gå rolig ned igjen.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 12-15 per ben

Se video av øvelsene HER

FRA LITEN IDE TIL LANDSDEKKENDE INTERESSE !

Mange har sikkert fått med seg Aftenposten TV sitt innslag om bruk av sitteball på Bjerkreim skole. Innslaget har skapt engasjement over hele landet, og interessen har vært mye større enn det vi så for oss den gangen vi startet et lite prosjekt på en liten skole.

For 10-15 år siden begynte undertegnede, sammen med en fastlege i bygden Bjerkreim, å leke med tanken på å la elever i en klasse sitte på ball i stedet for stol. Idéen hadde jeg fra Egersund kommune, der jeg i turnus hadde sett dette gjennomført ved en annen skole. Denne tanken hadde videre utviklet seg ved at jeg hadde prøvd trening på ball som del av behandling for flere ungdommer med ryggplager. Tanken trigget rektor ved Bjerkreim skole, og vi lærte fort at dersom skolen er med på laget, så er det ikke vanskelig å få satt i verk tiltak. Etter en kort vurdering- og ekskursjonsperiode fant han penger i eget budsjett til å kjøpe et klassesett med baller. Disse fikk jeg levert til skolen, instruksjoner ble gitt i hvordan ballen skal tilpasses den enkelte og så var sirkuset i gang.

Elever sitter på ball i undervisningen

Elevene var storfornøyde med den nye ordningen, foreldre kom med positive tilbakemeldinger og skolen var svært fornøyd. Vel og merke var det enkelte som mente at lyden som ble til ved at ballene gnisset mot gulvet var plagsom, men dette ordnet skolen lett ved å gi alle elever en filtduk til å legge under og lydene ble borte.

Etter hvert som dette prosjektet fikk oppmerksomhet blandt lærere og foreldre så kom ønskene om å prøve dette i andre klasser, og per i dag sitter alle elevene i 5., 6. og 7. klassetrinn på baller.

Noen elever har opp gjennom årene ønsket å slippe ball. Dette har ikke vært mange, og det har vært helt uproblematisk å la disse elevene sitte på stol. Den største utfordringen i dag er faktisk at elevene ikke lenger får ball av skolen når de kommer i ungdomskolen. De får ikke plager, men savner ballen når de blir plassert på stol.

Etter at prosjektet var godt i gang ble det skrevet en masteroppgave om prosjektet med gode resultater. Denne ble skrevet av fysioterapeut Frode Skretting våren 2011.

Målet, når vi startet prosjektet, var å se om elever og lærere opplevde positive effekter av ball fremfor stol i klassesituasjon. Dette var et lite prosjekt på et lite sted i et lite land. Målet var ikke å definere rett eller galt, og heller ikke å forskningsdokumentere om det ene var bedre enn det andre, men å se om et lite tiltak kunne gi elevene en bedre opplevelse av dagene sine. Kanskje vi også kunne få treningseffekt av et slikt tiltak.
Tiltaket har vært ubetinget positivt, med god respons fra elever, foreldre og lærere. Det har ikke vært skader i tilknytning til prosjektet, og elevene har ikke rapportert plager i tilknytning til prosjektet.

Tore Jacobsen
Fysioterapeut, CKTI
Eureka Dalane Kiropraktorklinikk

SE DOKUMENTAREN HER

sitteballer ryddet på skolepultene

Kiropraktor Eilif behandler utøver under X-Games i Oslo

Ansvarlig for behandlerteamet fra Eureka Kiropraktikk under X-Games Oslo, Eilif Harloff, forteller om bakgrunnen for det tette samarbeidet mellom Eureka og snowboardmiljøet. Etter mange års samarbeid med spesielt Terje Håkonsen har Eilif og de andre behandlerne i Eureka klart å bygge opp et solid behandlingstilbud for utøverne både i og utenfor konkurranse og de gode tilbakemeldingene strømmer på!

Det hele begynte da jeg jobbet under Burton European Open i Livigno i 2003. Her jobbet vi masse og fikk veldig gode tilbakemeldinger. Terje Håkonsen var der og ønsket samme tilbud på sine arrangementer, og siden har vi jobbet sammen ved mange anledninger.  Terje ville signalisere at han ønsker å ta vare på utøverne sine fordi han så at dette kunne være med å øke prestasjon og å hjelpe utøverne til å bli lenger i idretten.  Etterhvert som arrangementene er blitt større og arbeidet vårt mer kjent, har vi økt tilbudet gradvis. Sånn sett har det vært bra med Eureka Kiropraktikk fordi vi har så mange godt kvalifiserte behandlere med lang erfaring under samme paraply og med samme verdier. Jeg har tidligere hatt ansvaret for behandling under blant annet Arctic Challange i over 10 år og VM i snowboard i Oslo 2012.

Jeg vil rette en stor takk til alle behandlerne som stilte opp med all sin kunnskap, energi og frivillighet under X-Games !

Under X-Games Oslo har vi hatt det største behandlingsopplegget som nok noen gang har eksistert under noe arrangement i Norge. Vi har vært ca 20 stk involvert. Kiropraktorer, fysioterapeuter og massører har jobbet fra tidlig morgen til langt på natt for å gi utøverne best mulig oppfølging. Det ble ca 150 konsultasjoner og de fleste med behandling. En stor utfordring i Oslo var de tre parallelle arenaene, samt behandling på utøverhotellet så det var uhyre viktig å komme godt forberedt og opprettholde god koordinering av behandlerne.

Det er ofte litt stille de første dagene på et slikt arrangement. Etterhvert blir utøverne slitne, får eller har litt småplager og ”ryktet” går om behandling og de kommer rennende på . De siste kveldene har vi slukket lyset vel over midnatt. Det har ikke vært alvorlige skader, men brudd (bare ett i år) og hjernerystelser blir det, i tillegg til alle småskadene. Noen kan kjøre videre med litt hjelp og andre trekker vi helt ut av konkurransen.

Filosofien vår er å drive skadeforebyggende og helsefremmende arbeid. Vi ønsker å fremme sunnhet innen idretten, samt tilby behandling for bedring av funksjon, velvære og dermed forhåpentligvis bedre prestasjon. Mange utenforstående lurer på hvorfor vi er tilstede og om det bare er skadehåndtering. Vi samarbeider selvfølgelig med Røde Kors/paramedics og leger, og vi tilbyr samarbeid, hjelp og utstyr til fysioterapeuter og andre som følger utøvere. Det er mye logistikk rundt slike arrangementer og mye rutiner for skadehåndtering så i forkant blir det endel møtevirksomhet i forhold til dette.

Mange av utøverne har ikke så mye behandlingsopplegg rundt seg. Spesielt snowboardere reiser ofte rundt uavhengig, og har et vanvittig kjør med konkurranser. Vi opplever at en veldig stor andel av utøverne er utrolig fornøyd og ønsker  stadig mer tilstedeværelse. Vi har bygget opp vårt behandlingsopplegg over mange år og har etterhvert fått stor tillit hos mange utøvere, trenere og hjelpepersonell. Noen av utøverne ringer meg dager før arrangementet de skal på for å booke timer, for de vet at de får god hjelp. Mange reiser rundt med mange småplager/skader og trenger behandling og veiledning. Noen ganger kan vi hjelpe med å legge opp øvelser for prehab/rehab og andre ganger kan vi hjelpe dem med å finne gode behandlere i utlandet. Det unike med vårt opplegg er at det er så mange kiropraktorer med og de fleste av oss har spesialisering innen idrett. Det er viktig å understreke at dette er et lavterskeltilbud som er gratis for utøverne. Mange utøvere er ofte bare vant til å få hjelp når de er skadet. Derfor setter de veldig pris på å få god hjelp til bedre funksjon og ikke nødvendigvis bare skader.

Vi har hatt mange medaljevinnere på benken under denne og andre konkurranser og de har kommet og takket oss etterpå og sagt hjelpen de har fikk var avgjørende for resultatet. Det gir selvfølgelig en stor glede og motivasjon hos oss.

Mange av utøverne liker å ”henge” i behandlingsrommet og prate om helse/trening og funksjon. Noen liker å slappe av på benken med lett behandling før konkurranse også for å unngå presse og stress. Vi har alltid en god atmosfære på behandlingsrommet med gode tverrfaglige vurderinger og behandlinger. Vi lar utøveren være i fokus og følger mye deres ønsker og erfaringer med tidligere behandling som har fungert for dem.

Vi har det samme behandlingstilbudet på de største Norges Cup arrangementene i Snowboard.Vi ser at denne formen for forebygging, behandling og optimalisering er blitt en del av kulturen i snowboardmiljøet, mye takket være store frontfigurer som Terje Håkonsen og Kjersti Buaas.

Noen av kommentarene vi fikk fra utøverne i år:

” Even thougt I had a crasch I, felt better when I left the contest than when I came!”
”We should have this possibility at all competitions. ”
” You guys have magic hands !”
”I wish I could take you guys with me!”
”I dont want to leave ! ”

 

Kjersti Buaas er Team Eureka medlem, en utøver som følges tett opp av Eurekas behandlere året rundt.

 

 

TUSEN TAKK til Programvareforlaget for Promed online journalsystem. Dette gjorde at vi kunne ha god oversikt underveis.
Takk også til Rocktape og Espen for MASSE tape og god kunnskap underveis.
Takk til Team Coop for sponsing av klær.
Tusen takk til arrangementet, Hilde, Henning og Stine.
Takk for oss, gleder oss til neste event !

 

Det nærmer seg X-Games !

Et stort, internasjonalt event nærmer seg i hovedstaden og vi i Eureka Kiropraktikk står klare med et solid behandlerteam når X-Games i Oslo braker løs onsdag 24. februar 2016 !

X-Games er en årlig ekstremsportkonkurranse hvor utøvere fra hele verden deltar. Vinter X-Games skal i år holdes i Oslo og disiplinene det skal konkurreres i dette året er BigAir og Superpipe for både ski og snowboard, og for første gang i vinter X-Games vil vi få se Street Skate med verdens største skateborardstjerner !

Eureka Kiropraktikk har lenge samarbeidet tett med Norges Snowboardforbund og vi har vært tilstede med behandlerteam under alt fra VM i snowboard og Arctic Challenge til lokale og nasjonale konkurranser og events innen snowboard og twintip de siste 6 årene. Vi følger utøvere helt fra junior til toppnivå og vi ser med glede at de fleste bruker behandlingstilbudene våre aktivt gjennom hele året. Flere av dagens store, internasjonale snowboard og twintipstjerner følges tett opp av Eurekas tverrfaglige team både i og utenfor konkurranse.

Under X-Games vil vi være tilgjengelige for utøverne med både kiropraktorer, fysioterapeuter og massasjeterapeuter. Behandlerne vil være tilgjengelig både før, under og etter konkurranse. Dette er erfaringsmessig et veldig populært tilbud, men det er også høyst nødvendig når uhell og skader oppstår.

En ekte X-Gamer finner vi blant våre mange TEAM EUREKAmedlemmer, nemlig den internasjonale snowboardstjernen Kjersti Buaas. Kjersti kan skilte med en rekke titler både i X-Games, OL og andre internasjonale konkurranser. Hun er en av våre viktigste ambassadører fra snowboardmiljøet og hun har hele veien vært en positiv, initiativrik og interessert bruker av Eurekas behandlingstilbud. Vi har stor interesse for å følge utøvere som Kjersti fordi hun selv er så interessert i hvordan hun kan vedlikeholde kropp og sinn best mulig.

En utøver som ønsker å få mest mulig ut av kroppen og hjernen sin trenger ikke bare riktig veiledning og behandling, men også riktig instilling !  Vi gleder oss til å se Kjersti og alle de andre utøverne i X-Games i Oslo fra neste onsdag !

Se program for X-Games HER