Tag: forebygging

Omkring 80 prosent av oss får ryggproblemer i løpet av livet. 80 prosent av disse er uspesifikke ryggplager i korsryggen, som ikke skyldes skiveprolaps, kreft eller alvorlige sykdommer. Hvorfor så mange av oss får dette, er fortsatt uklart for forskerne.

Et snøballkast kan være nok. Eller et løft som gikk skeis.

Er du blant de åtte av ti av oss som har kjent det, så husker du kanskje følelsen av å få akutt vondt i korsryggen, og den ubehagelige stivheten og de murrende smertene noen timer senere?

Mer ryggsmerte betyr ikke mer ryggskade

Dette kan kanskje virke rart, men vi vet nå at mer smerte ikke alltid betyr mer skade. To personer kan faktisk ha samme skade men oppleve helt forskjellig grad av smerte. Hvor mye smerte man har kan variere ut ifra en rekke faktorer som inkluderer situasjonen da smerten oppstod, tidligere smerteopplevelser, humøret ditt, engstelser, fysisk form, stressnivå og hvordan man mestrer plagene.

Nervesystemet vårt har dessuten evnen til å regulere hvor mye smerte en person føler til enhver tid. Hvis man har ryggsmerter kan det være at ens nervesystem har blitt overfølsomt og gjør at man opplever smerte, selv om den opprinnelige strekken eller forstuingen er leget.

Dette kan bety at man opplever mer smerte når man beveger seg eller prøver å gjøre noe, selv om man ikke påfører ryggen skade.

Når personer med ryggsmerter klarer å skille mellom “smerten” de føler og bekymringer om en “skade” man kan påføre ryggen, vil det være lettere å delta i behandling.

 Løfting og bøying er trygt

Mennesker med ryggsmerter tror ofte at aktiviteter som løfting, bøying og vridninger er farlig og bør unngås. Imidlertid, og i motsetning til vanlig tro i befolkningen, viser forskningen fram til dags dato ingen konsistent sammenheng mellom noen av disse faktorene og ryggsmerte.

Selvsagt kan en person strekke ryggen hvis man løfter noe på en keitete måte eller løfter noe som er tyngre enn man vanligvis løfter. Videre kan også en person som har ryggsmerte oppleve at slike aktiviteter gir mer ømhet enn vanlig. Dette betyr derimot ikke at aktiviteten er farlig eller burde unngås. Bøying og løfting er normale bevegelser og bør praktiseres for å styrke ryggen, på samme måte som å komme igang igjen med løping eller annen trening etter et ankelovertråkk.

Stress, nedstemthet og bekymring påvirker ryggsmerter.

Hvordan vi føler oss kan påvirke i hvor stor grad vi føler smerte. Ryggsmerter kan bli utløst etter endringer i stressnivå og stemningsleie eller av forskjellige nivå av angst.

På samme måte som disse faktorene er knyttet til andre helseplager som sår hals, irritabel tarm og utbrenthet, har de også en veldig stor effekt på ryggsmerte. Derfor vil det å kunne mestre stress, endre sinnsstemning og angstnivå gjennom å gjøre ting vi liker, og sørge for nok hvile og avspenning, være virkelig gunstig i hjelpen mot ryggsmerter.

Mosjon og trening er bra og trygt

Det er vanlig, spesielt under de første dagene med ryggsmerte, at dine måter å bevege deg på kan endres betydelig. Dette normaliseres vanligvis når smerten avtar. Selv om det i starten kan være tøft, er det viktig å gjenoppta betydningsfulle aktiviteter som er kan være  smertefulle, eller som man er redd vil øke smerten. Mange vil, etter en episode med ryggsmerter, begynne å bevege seg annerledes på grunn av frykt for smerte eller en tro på at aktiviteten er farlig. Et slikt endret bevegelsesmønster kan være usunt på sikt og faktisk øke stresset på ryggen din.

Mange mennesker med smerte er redde for fysisk aktivitet og unngår det da de tror det forverrer plagene. Dette er ikke riktig. Vi vet nå at regelmessig fysisk aktivitet hjelper til å holde deg sprek og sunn, og til og med redusere smerter og ubehag. Fysisk aktivitet vil kunne redusere muskelspenninger, gi bedre humør og styrke immunforsvaret, når man gradvis kommer i gang. Alle typer fysisk aktivitet er bra. Det er ingen store forskjeller i effekten av dem – så velg en du liker, har råd til og som er lett tilgjengelig.

Å gå, bruke trappene, sykle, løpe og tøye ut er alle til god hjelp til å få musklene i kroppen din til å slappe av.

Når du har smerter kan det å starte med øvelser eller trening være tøft. Muskler som har vært brukt mindre enn normalt føler mer smerte en normalt aktive og friske muskler. Derfor betyr det ikke at det er farlig, eller har skjedd skade på kroppen, hvis du føler sårhet etter fysisk aktivitet.

Vi i Eureka har flinke terapeuter som kan hjelpe til å stille diagnose og hjelpe deg med plagene dine, enten det er akutt eller mer langvarige smerter. Behandling består ofte av både behandling hos terapeut og øvelser. Vi ønsker også å gi deg de beste verktøyene for å holde kroppen frisk og sterk.

 

Funksjonell bevegelighetsanalyse og idrettsskader (Functional Movement Screen (FMS)) Forebygg skader i idrett med enkel test. 

Flere idrettsutøvere opplever en eller flere skader i løpet av karrieren. Noen rammes av akutte skader som for eksempel overtråkk, støt og slag, mens andre får overbelastningsskader som utvikler seg over tid. Noen utøvere er mer utsatt enn andre. Det kan være på grunn av arv, fysisk form, tidligere skader eller spillerens eget bevegelsesmønster. Den største risikofaktoren er tidligere skader, og da spesielt de som ikke er tilstrekkelig rehabilitert.

Funksjonell bevegelighetsanalyse (FMS) er en test for å kartlegge uønskede bevegelsesmønster hos utøveren. Har utøveren ubalansert muskelfunksjon kan det føre til uønskede bevegelsesmønster, som videre vil påvirke bevegelsesapparatet negativt. Det kan være en indikasjon på økt risiko for å få skade.

FMS utfordrer stabilitet og bevegelighet, og stiller krav til kontrollert utførelse av bevegelser. Testen kan brukes som et verktøy før sesongstart, for å kartlegge hvem av spillerne som er i risikosonen for skader i løpet av sesongen.

FMS består av syv ulike tester:

1) Dyp knebøy som viser mobilitet i hofte, kne og ankel.

knebøy i FMS testing

2) Hurdle step som ser på stegmekanikk.

3) Utfall på rett linje som viser mobilitet og stabilitet av hofte og overkropp, samt stabilitet i ankel og kne.

Hudle step FMS

4) Skuldermobilitet.

FMS testing av skuldermobilitet

5) Aktiv beinhev som ser på bevegelighet på bakside lår og rygg,

FMS hamstrings, hoftemobilitet

6) Armheving for kjernestabilitet.

7) Rotasjonsstabilitets test som viser kjernestabilitet.

Poengfordeling ved FMS:
0: smerte under utførelse

1: klarer ikke å gjennomføre øvelsen

2: klarer å gjennomføre øvelsen, men med kompenserende bevegelser

3: korrekt utførelse av øvelsen

Utøveren får en sammenlagt score mellom 0 og 21 poeng.

Nyere studier viser at risikoen for å få en skade er høyere hos personer som får 14 poeng eller mindre på FMS. Er man i denne gruppen kan man ha opptil fire ganger så stor sjanse for å få skade i underkroppen. I en studie opplevde 69 prosent av utøverne som fikk 14 poeng eller mindre i FMS, skade i forbindelse med sin idrett. Testen sier ikke at utøveren kommer til å få en skade, men om man er i risikogruppen. FMS er derfor et godt verktøy som kan brukes før sesongstart til å kartlegge om utøvere har økt risiko for å få skader i løpet av sesongen. Man kan da komme tidlig i gang med tiltak som skadeforebyggende trening. Dette inkluderer riktig mengde og intensitet på treningen, riktige treningsøvelser, samt nok hvile og god ernæring.

FMS testing gjøres i alle Eurekaklinikker og passer også for folk som ikke driver med idrett. Da man har et stort spekter av tester er FMS testing et godt utgangspunkt for behandling og forebygging av diverse plager i bevegelesapparatet.

Finn din klinikk HER og bestill FMS testing idag !

 

Av: Kiropraktor Lina Beate Varhaug og fysioterapeut Linn Lote Larssen.

LINK TIL FORSKNING:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2953387/

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2953296/

 

Smerte i hofte er et vanlig helseproblem. Mange mennesker opplever smerter på siden av hofta, enten de er aktive eller ikke. En smerte som kan føre til redusert aktivitet, endret bevegelsesmønster og frykt for å bevege seg for mye.

Smerte på utsiden av hoften blir ofte forklart ved at det er oppstått en slimposebetennelse (bursitt).

Hva er bursitt ?

Slimposen (bursa) har som oppgave å forhindre friksjon der hvor knokler og muskler glir over hverandre. Ved unormal friksjon eller økt trykk over lengre tid vil den produsere mer væske og øke i størrelse. Da kan det gjøre vondt både når du hviler og når du er i aktivitet.

Men, er det egentlig slimposebetennelse som er den vanligste grunnen til slike smerter ?

I lys av en studie som gjorde ultralydvurdering av 877 (!) pasienter med smerte på utsiden av hofta viste det seg at bare 1 av 5 hadde bursitt (slimposebetennelse)! Man kom frem at så mange som 50% av deltagerne hadde funn som heller tydet på seneskader/tendinopatier til muskulaturen i hofteområdet.

Jaha.. hva er tendinopati da ?

Tenk på en tendinopati som et skrubbsår du har fått på muskelsenen. Fortsetter du å pille på det vil det ikke gro.

«Overbelastning» er ofte årsaken til at tendinopati oppstår. Bit deg merke i at overbelastning ikke er forbeholdt idrettsutøvere. Hvis man er fysisk inaktiv (som mange er), vil vevet venne seg til en lav belastning og av den grunn kan en seneskade oppstå mye lettere.

Dette betyr at behandling av slike plager kan bli noe helt annet enn det man ville tenkt i utgangspunktet. Vi snakker om et skifte i behandlingen, vekk fra ofte unødvendige injeksjoner og betennelsesdempende medisiner, til fokus på riktig belastning av vevet som er skadet.

Vi i Eureka ønsker å gi deg informasjon om hvordan du kan oppnå bedre helse. Med fokus på årsaken til ditt problem er vi alltid på søken etter den beste veien til en smertefri hverdag. En konsultasjon hos våre terapeuter kan være nyttig for å få gode råd og effektiv behandling for dine plager.

 

Finn din nærmeste Eurekaklinikk HER

Den aktuelle studien det er tatt utgangspunkt i finner du her:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24147479

Den beste sittestilling er den neste sittestilling!

Har du lurt på hva som egentlig er den beste sittestilling for ryggen din? Som kiropraktor får jeg ofte dette spørsmålet, og det beste svaret er uten tvil; en variert sittestilling! Kan man unngå langvarig sitting og variere stilling ofte, er mye av jobben gjort. Men hvordan skal man få dette til når sitting inngår i en stor del av jobbhverdagen?

Flere studier har vist at langtidssitting kan ha negative helseeffekter både fysisk og psykisk. Anatomien i kroppen vår er bygget slik at vi kan ha en rett rygg, holde hodet høyt og speide utover. Dette kalles «anatomisk stilling» og er definert som; plasseringen av menneskekroppen, stående oppreist, med ansiktet rettet fremover, armene langs sidene, håndflatene vendt fremover og føttene pekende frem. Denne stillingen gir oss en god holdning og aktiverer de rette musklene.

Mange av oss har en jobb hvor vi blir nødt til å sitte store deler av dagen. Dette fører ofte til at vi blir lute i ryggen og får stramme muskler på fremsiden av kroppen som i brystet, eller bak i nakken fordi hodet ofte blir hvilende fremover. Dette kan igjen føre til muskel og skjelettsmerter, hodepine og dermed dårlig konsentrasjon- og yteevne.

Selv om det er vanskelig for mange å gjøre endringer så finnes det små triks som kan være til hjelp. Du kan begynne med å skyve stolen helt opp mot arbeidsbenken, rette opp ryggen, rulle skuldrene tilbake, se rett frem og ta et dypt åndedrag. Gjør du dette en gang i timen, så vil vanen komme mer på plass og kroppen vil etter hvert huske hvordan holdningen din skal være.

Mange har investert i hev-senk pult, det er flott ! Men husker du å bruke den? Varier da gjerne mellom å sitte og stå flere ganger i løpet av dagen. Et annet alternativ til aktiv sitting er å sitte på ball. Dette kan du se mer om i denne videoen.

Det er også anbefalt å få litt bevegelse før man setter i gang arbeidsdagen. Det å gå rett fra sengen, til frokostbordet, til bilen og så i kontorstolen er ikke bra. Parker bilen litt lenger vekk fra jobb, gå eller ta sykkelen til toget som en vane om morgenen. Du vil oppleve en energiboost og en lettere dag på stolen.

Vi i Eureka har utviklet en sittepute som man kan legge på kontorstolen, ha med i møter, i bilen eller bruke hjemme på stolene man sitter oftes i. Den  «lurer» støttemuskulaturen til å bli brukt da vi hele tiden balanserer på et ujevnt underlag.

Dette kan være en billig løsning istedenfor ny kontorstol, nettop fordi den beste sittestilling altså er den neste. Disse putene er å få kjøpt på din nærmeste Eureka klinikk, så ta kontakt for å prøve! Ønsker du råd om mer avanserte stoler har vi både kompetanse og tilgang på de beste stolene du kan få på markedet, så bare spør oss !

Kanskje kan din neste sittestilling være det første steget mot en bedre helse i 2016?

 

Skrevet av kiropraktor Marita Jacobsen, Eureka Ski Kiropraktorklinikk

 

Hodepinen er en av de vanligste plagene vi har og noe vi i Eurekas klinikker ser svært mye av. Omlag 3% av befolkningen opplever daglig hodepine og rundt 10% en gang i uken.

Hodepine én gang i uken betyr over 50 dager med vondt i hodet iløpet av året. Dette påvirker åpenbart en persons livskvalitet. Over 1% av befolkningen har hodepine som skyldes langvarig overforbruk av medikamenter. Det er derfor viktig å finne årsak til symptomene på hodepinen, og når mulig, en ikke-medikamentell behandlingsform.

Vanlige utløsende faktorer for hodepine er: stiv og vond nakke, kjeve og bittproblematikk, smerter fra bihuler, irriterte øyne, ørebetennelser, hormonelle forandringer, feil ernæring, utmattelse, fysiske skader, kjemikalier og luftforurensning. Sterkt lys, lukter og lyder samt emosjonellt stress kan også være utløsende.

Hodepine er som sagt svært vanlig og listen over differentialdiagnoser og klassifiseringer er lang. De aller fleste hodepiner er ufarlige men bør undersøkes av kvalifisert helsepersonell som kan gi en korrekt diagnose og utelukke underliggende patologier.

Hvilken diagnose du får er i stor grad basert på symptomene du opplever når du har vondt i hodet. Symptomene sier lite om mekanismene som ligger bak hodepinen. Stort sett blir hodepiner, spesielt migrener behandlet med medikamenter eller botox. Målet er å lindre eller redusere symptomer. Ved botoxbehandling injiseres botox i potensielt innvolvert nakke- eller ansiktsmusklatur. Om behandlingen hjelper, repeteres den ca. hver 3 måned.

Kiropraktikk, fysioterapi, akupunktur, massasje og treningsøvelser har alle vist seg effektive i å lindre flere typer hodepiner. Behandling bør individualiseres ut i fra pasientens plager.

I Eureka jobber vi tverrfagelig og har derfor gode muligheter til å finne ikke-medikamentelle behandlingsformer som kan lindre din hodepine. Hos oss møter du dyktige og erfarne terapeuter som jobber for og finne årsaken til smerten. Du hos oss også få mulighet til å lære mer om hva du kan gjøre for å få det bedre generelt med tanke på både fysisk aktivitet, ernæring og stressmestring.

Ved alle former for smerte og ubehag i hodet er det uansett viktig og bli undersøkt av kvalifisert helsepersonell.

KONTAKT OSS

NYTTIGE ØVELSER MOT HODEPINE

 

Prolaps er nærmest blitt et fy-ord blant befolkningen. Historier om livslange ryggsmerter, uførhet og sykemelding pryder bildet av denne skrekkelige skiveutglidningen. Det mange ikke vet så mye om er hvorfor man får prolaps.
Så, helt kort, hva er prolaps og hvorfor rammer det meg?

Ryggsøylen består av ryggvirvler som er skilt fra hverandre av mellomryggskiver. Disse skivene fungerer nærmest som en støtdemper i ryggen. Den samlede bevegelsen av ryggvirvler og mellomskiver gjør at vi kan bøye oss frem, tilbake, til siden eller vri overkroppen.

For de fleste pasientene som opplever en prolaps har smertene kommet uventet. Disse smertene kan oppleves som akutte, men prolapsen er et resultat av en langvarig prosess.

Prolapsen oppstår som regel i en skive som er blitt utsatt for repetitiv belastning, som for eksempel feil arbeidsstilling, for lite trening eller gjentatte tunge løft. Faktorer som ernæring og genetikk synes også å påvirke risikoen for prolaps.

Blir mellomskiven for slitt tåler den ikke mer belastning og da kan en enkel bevegelse eller så lite som et nys være den utløsende faktoren.

Bukninger av denne mellomvirvelskiven skjer alltid baktil. Den kan enten ligge konsekvent på hørye eller venstre side eller bredbaset baktil. Dersom prolapsen presser på nervene som passerer fra ryggmarg og ned i ben oppstår det en skiveirritasjon og du vil plages med bensmerter, også kalt isjiassmerter.

Hvilket nivå prolapsen ligger på i ryggsøylen er avgjørende for hvilke muskelgrupper som påvirkes eller i hvilke områder på huden som føles mindre.

Forekomst

Prolapsen rammer oftest mennesker mellom 30-50 år, men kan forekomme i alle aldre.

Alle vil ha en aldersnormal slitasjeforandring i mellomvirvelskivene fra vi er ca 30 år så det er sjeldent at et MR bilde viser seg uten funn enten man har vondt i ryggen eller ikke. Flere av oss går også rundt med prolapser uten å vite om det.

Back-pain-korsryggssmerte-lidelse-side1
Diagnostisering

Diagnosen bekreftes ved en MR-undersøkelse, men ortopediske tester som utføres på klinikk kan gi en god pekepinn på om diagnosen mistenkes eller ikke.

Prognose

Graden av smerte og hvor stor begrensning prolapsen medfører for den enkelte pasient varierer mye. Faktorer som fysisk/psykisk helse, sosial status, arbeidsstilling/daglig fysisk påkjenning er med på å lage store individuelle forskjeller på opplevelsen av selve prolapsforløpet.

Prognosen er god, og det er slettes ikke ensbetydene med hverken å bli livsvarig ryggpasient eller ufør.

MEN, det stilles noen krav til pasienten for å kunne forvente rask tilhelning.

Kom tidlig til utredning hos fagpersonell som kjenner til problemet. Her kan frykten for smerte avdramatiseres samtidig som du tidlig i foløpet kan veiledes i riktig trening.

Bevegelsesangst er vanlig hos prolapspasienter da smertene kan oppleves intense. Frykten for å gjøre for mye eller bevege seg galt er naturlig i den akutte fase. Det er vår oppgave som terapeuter å trygge pasienten.

Mange pasienter har god hjelp av behandlig av ledd og muskler rundt prolapsen, men viktigst er det å komme i gang med styrketrening, og den bør vare livet ut.

Som du kanskje forstår er ikke prolapsen like skummel for oss fagpersonell. Vi vet mye om både hva som kan forebygge prolaps og hva som må til når prolapsen er et faktum.

Ønsker du å finne ut mer om din rygghelse, møter du høyt kvalifisert fagpersonell i alle Eurekas klinikker. Vi er her for deg, for vi vet at KROPPEN DIN KAN !

KONTAKT OSS IDAG

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå er sesongen for løping og sykling i gang, og mange stier og grusveier venter på å bli brukt. Helsegevinsten med begge disse aktivitetene er stor, men ved mye løping og annen utholdenhetsidrett må man være forberedt på belastningsskader. Det er mange behandlere og løpere som gir råd om skadeforebyggende øvelser. Ikke alt er like godt dokumentert, og det finnes dessverre ikke én enestående «quick fix»-metode for å unngå skader.

Det er lurt å tenke skadeforebygging, og det kan være bra å legge bevegelighets- og styrkeøvelser til grunn når man lager et treningsprogram. Her et lite utvalg av gode kjernestabiliserende øvelser for både løping og sykling som vi liker:

Supinert hoftestrekk med kneløft:

Ligg på rygg, og press hofta opp slik at det bare er øvre del av ryggen, armene og hælene som er i bakken. Løft opp det ene benet rolig til 90 grader i kneet. Husk å holde bekkenet stabilt gjennom hele øvelsen.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 5-8 per ben

Kålormen:

Begynn i stående posisjon. Bøy deg ned slik at hendene er i bakken og gå framover så langt du kan uten å miste stabiliteten i hofte og ryggen. Dersom du får smerter så har du nok gått for langt. Gå deretter tilbake til utgangsposisjon.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 3-5

Kombinert planke og sideplanke:

Ligg på gulvet på tær og albuer. Aktiver magemuskulaturen og fokuser gjennom hele øvelsen på å holde en linje gjennom hele kroppen. Deretter roterer du hele kroppen rundt til du blir liggende på siden albue og tær i gulvet. Strekk den andre armen opp mot taket. Hold stillingen. Kom deretter ned i vanlig planke igjen, og gå over til sideplanke på andre siden.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 5-6 på hver side

Hoftedropp

Stå med en fot på en boks eller et trappetrinn, med det andre hengende løst. Hold hendene på hoftekammen og stram magen idet du løfter den ene hoften opp. Du kan gjerne bruke et speil for å påse at du holder bekkenet stabilt og ikke roterer.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 10-12 per ben

Tåhev

Stå på en boks eller i et trappetrinn. Begynn på tærne, og senk deg rolig ned til hælen er lavere enn boksen. Press deg opp igjen for så å gå rolig ned igjen.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 12-15 per ben

Se video av øvelsene HER