Tag: bevegelse

”Et liv i bevegelse” er Norsk kiropraktorforening (NKF) sitt motto. Høsten 2015 ønsket de å slå et slag for dette mottoet og på verdens ryggdag 16.oktober introduserte de programmet ”Straighten Up and move”. Dette er et tre minutters treningsprogram som sørger for at du får beveget deg opp, ned, rundt, fram, bak og sideveis i alle plan. Hjertepumpa stiger litt, og du får aktivert kjernemuskulaturen din. Du blir ikke svett av programmet men du kan risikere å bli mer våken og merke et velbehag.

et liv i bevegelse

Bevegelse er en fin måte å forebygge ryggsmerter og livsstilssykdommer på. Vi i Eureka Kiropraktikk er opptatt av forebyggende helsetiltak og vi ønsker at så mange som mulig skal kunne leve et liv i bevegelse og friskhet. Har du allerede vondt i ryggen eller sliter du med andre livsstilsrelaterte plager? Da anbefaler vi også bevegelse! Finn en aktivitet du trives med og gi kroppen bevegelse flere ganger om dagen, hver eneste dag.

Kroppen har mange ledd og kan bevege seg i mange akser og plan. Straighten Up sørger for at du får beveget kroppen i alle retninger. Heng opp programmet hjemme, på jobben, på skolen eller i barnehagen og får med alle rundt deg på en runde Straighten Up et par ganger om dagen.

Fordi både barn og voksne har behov for et liv i bevegelse har vi utviklet et sett øvelser for barn og et for voksne.

LAST NED ØVELSENE HER:

STRAIGHTEN UP – FOR VOKSNE

STRAIGHTEN UP – FOR BARN

 

I våre klinikker finner du dyktige terapeuter som kan hjelpe deg til en hverdag med mindre smerter og du vil få råd og hjelp til å komme i gang med aktivitet.

Finn din nærmeste klinikk og book time for behandling, rådgivning og forebyggende tiltak.

Smerte i hofte er et vanlig helseproblem. Mange mennesker opplever smerter på siden av hofta, enten de er aktive eller ikke. En smerte som kan føre til redusert aktivitet, endret bevegelsesmønster og frykt for å bevege seg for mye.

Smerte på utsiden av hoften blir ofte forklart ved at det er oppstått en slimposebetennelse (bursitt).

Hva er bursitt ?

Slimposen (bursa) har som oppgave å forhindre friksjon der hvor knokler og muskler glir over hverandre. Ved unormal friksjon eller økt trykk over lengre tid vil den produsere mer væske og øke i størrelse. Da kan det gjøre vondt både når du hviler og når du er i aktivitet.

Men, er det egentlig slimposebetennelse som er den vanligste grunnen til slike smerter ?

I lys av en studie som gjorde ultralydvurdering av 877 (!) pasienter med smerte på utsiden av hofta viste det seg at bare 1 av 5 hadde bursitt (slimposebetennelse)! Man kom frem at så mange som 50% av deltagerne hadde funn som heller tydet på seneskader/tendinopatier til muskulaturen i hofteområdet.

Jaha.. hva er tendinopati da ?

Tenk på en tendinopati som et skrubbsår du har fått på muskelsenen. Fortsetter du å pille på det vil det ikke gro.

«Overbelastning» er ofte årsaken til at tendinopati oppstår. Bit deg merke i at overbelastning ikke er forbeholdt idrettsutøvere. Hvis man er fysisk inaktiv (som mange er), vil vevet venne seg til en lav belastning og av den grunn kan en seneskade oppstå mye lettere.

Dette betyr at behandling av slike plager kan bli noe helt annet enn det man ville tenkt i utgangspunktet. Vi snakker om et skifte i behandlingen, vekk fra ofte unødvendige injeksjoner og betennelsesdempende medisiner, til fokus på riktig belastning av vevet som er skadet.

Vi i Eureka ønsker å gi deg informasjon om hvordan du kan oppnå bedre helse. Med fokus på årsaken til ditt problem er vi alltid på søken etter den beste veien til en smertefri hverdag. En konsultasjon hos våre terapeuter kan være nyttig for å få gode råd og effektiv behandling for dine plager.

 

Finn din nærmeste Eurekaklinikk HER

Den aktuelle studien det er tatt utgangspunkt i finner du her:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24147479

Nå er sesongen for løping og sykling i gang, og mange stier og grusveier venter på å bli brukt. Helsegevinsten med begge disse aktivitetene er stor, men ved mye løping og annen utholdenhetsidrett må man være forberedt på belastningsskader. Det er mange behandlere og løpere som gir råd om skadeforebyggende øvelser. Ikke alt er like godt dokumentert, og det finnes dessverre ikke én enestående «quick fix»-metode for å unngå skader.

Det er lurt å tenke skadeforebygging, og det kan være bra å legge bevegelighets- og styrkeøvelser til grunn når man lager et treningsprogram. Her et lite utvalg av gode kjernestabiliserende øvelser for både løping og sykling som vi liker:

Supinert hoftestrekk med kneløft:

Ligg på rygg, og press hofta opp slik at det bare er øvre del av ryggen, armene og hælene som er i bakken. Løft opp det ene benet rolig til 90 grader i kneet. Husk å holde bekkenet stabilt gjennom hele øvelsen.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 5-8 per ben

Kålormen:

Begynn i stående posisjon. Bøy deg ned slik at hendene er i bakken og gå framover så langt du kan uten å miste stabiliteten i hofte og ryggen. Dersom du får smerter så har du nok gått for langt. Gå deretter tilbake til utgangsposisjon.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 3-5

Kombinert planke og sideplanke:

Ligg på gulvet på tær og albuer. Aktiver magemuskulaturen og fokuser gjennom hele øvelsen på å holde en linje gjennom hele kroppen. Deretter roterer du hele kroppen rundt til du blir liggende på siden albue og tær i gulvet. Strekk den andre armen opp mot taket. Hold stillingen. Kom deretter ned i vanlig planke igjen, og gå over til sideplanke på andre siden.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 5-6 på hver side

Hoftedropp

Stå med en fot på en boks eller et trappetrinn, med det andre hengende løst. Hold hendene på hoftekammen og stram magen idet du løfter den ene hoften opp. Du kan gjerne bruke et speil for å påse at du holder bekkenet stabilt og ikke roterer.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 10-12 per ben

Tåhev

Stå på en boks eller i et trappetrinn. Begynn på tærne, og senk deg rolig ned til hælen er lavere enn boksen. Press deg opp igjen for så å gå rolig ned igjen.

Sett: 2-3

Repetisjoner: 12-15 per ben

Se video av øvelsene HER

FRA LITEN IDE TIL LANDSDEKKENDE INTERESSE !

Mange har sikkert fått med seg Aftenposten TV sitt innslag om bruk av sitteball på Bjerkreim skole. Innslaget har skapt engasjement over hele landet, og interessen har vært mye større enn det vi så for oss den gangen vi startet et lite prosjekt på en liten skole.

For 10-15 år siden begynte undertegnede, sammen med en fastlege i bygden Bjerkreim, å leke med tanken på å la elever i en klasse sitte på ball i stedet for stol. Idéen hadde jeg fra Egersund kommune, der jeg i turnus hadde sett dette gjennomført ved en annen skole. Denne tanken hadde videre utviklet seg ved at jeg hadde prøvd trening på ball som del av behandling for flere ungdommer med ryggplager. Tanken trigget rektor ved Bjerkreim skole, og vi lærte fort at dersom skolen er med på laget, så er det ikke vanskelig å få satt i verk tiltak. Etter en kort vurdering- og ekskursjonsperiode fant han penger i eget budsjett til å kjøpe et klassesett med baller. Disse fikk jeg levert til skolen, instruksjoner ble gitt i hvordan ballen skal tilpasses den enkelte og så var sirkuset i gang.

Elever sitter på ball i undervisningen

Elevene var storfornøyde med den nye ordningen, foreldre kom med positive tilbakemeldinger og skolen var svært fornøyd. Vel og merke var det enkelte som mente at lyden som ble til ved at ballene gnisset mot gulvet var plagsom, men dette ordnet skolen lett ved å gi alle elever en filtduk til å legge under og lydene ble borte.

Etter hvert som dette prosjektet fikk oppmerksomhet blandt lærere og foreldre så kom ønskene om å prøve dette i andre klasser, og per i dag sitter alle elevene i 5., 6. og 7. klassetrinn på baller.

Noen elever har opp gjennom årene ønsket å slippe ball. Dette har ikke vært mange, og det har vært helt uproblematisk å la disse elevene sitte på stol. Den største utfordringen i dag er faktisk at elevene ikke lenger får ball av skolen når de kommer i ungdomskolen. De får ikke plager, men savner ballen når de blir plassert på stol.

Etter at prosjektet var godt i gang ble det skrevet en masteroppgave om prosjektet med gode resultater. Denne ble skrevet av fysioterapeut Frode Skretting våren 2011.

Målet, når vi startet prosjektet, var å se om elever og lærere opplevde positive effekter av ball fremfor stol i klassesituasjon. Dette var et lite prosjekt på et lite sted i et lite land. Målet var ikke å definere rett eller galt, og heller ikke å forskningsdokumentere om det ene var bedre enn det andre, men å se om et lite tiltak kunne gi elevene en bedre opplevelse av dagene sine. Kanskje vi også kunne få treningseffekt av et slikt tiltak.
Tiltaket har vært ubetinget positivt, med god respons fra elever, foreldre og lærere. Det har ikke vært skader i tilknytning til prosjektet, og elevene har ikke rapportert plager i tilknytning til prosjektet.

Tore Jacobsen
Fysioterapeut, CKTI
Eureka Dalane Kiropraktorklinikk

SE DOKUMENTAREN HER

sitteballer ryddet på skolepultene